er den stakkars kroppen jo den eneste varmekilde en har til slikt, og den blev også utnyttet mest mulig — vi lå stadig med fuktige omslag om natten, for å kunne ha det litt mindre vondt om dagen. På hodet hadde vi gjerne en filthatt, som skygget over øinene for det sterke lyset, og som ikke var så lett å trenge igjennem for vinden som almindelige ullplagg. Utenpå hadde vi gjerne en eller to ullhetter. På den måten kunde vi regulere det, så det blev passelig varmt på hodet, og det er en ikke uviktig ting.
Fra først av hadde jeg tenkt å bruke lette soveposer av renkalvskinn, en for hver mann. Da det imidlertid viste sig at de ikke gav varme nok, tok jeg en felles-pose av voksne renskinn, slik som på Grønlands-ferden; den er betydelig lunere, fordi sovekameratene varmer hverandre. Dessuten er en pose for to mann ikke lite lettere enn to enkeltmannsposer. Der har vært gjort den innvending at ved kameratens bevegelser skulde ens nattero bli forstyrret i en felles-pose; men det var neppe vår erfaring.
Efter min mening bør ikke et telt savnes ved en sledeferd. Selv om det er tynt og lett, gir det deltagerne så meget vern og hygge at det rikelig opveier den lille økning det volder i utrustningens vekt. De teltene jeg hadde latt gjøre til ekspedisjonen, var laget av råsilke og var meget lette. De var firkantede, løp op i en spiss, og blev satt op bare ved hjelp av en teltstokk i midten. Til den endelige tur bestemte jeg mig for et telt uten gulv. Kantene var til å sette fast i sneen med små treplugger, og når en så kastet litt sne op omkring veggen med en skuffe, blev det hele tett for vind og trekk. Vi reiste det ved å krype inn igjennem dørsplitten og stikke en skistav op under midten. Teltet veide, med seksten plugger og alt, 1,4 kilo. Det holdt ut hele ferden like til om høsten, og var alltid et kjært tilfluktssted.
Vårt kokeapparat hadde den fordel å utnytte varmen av brenslet til det ytterste; dessuten var det i stand til forholdsvis hurtig å koke vår mat og samtidig smelte rikelig med drikkevann, så vi morgen og kveld kunde få drikke så meget vi bare lystet. Det bestod av et kokekar til maten og to kar til å smelte is eller sne i. Kokekaret stod midt inne i apparatet, med et ringformet smeltekar utenom og et flatt smeltekar over; det hele var omgitt av en hette. Til opvarmingen brukte vi en primus rett under kokekaret. Det var innrettet slik at
