Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet II-1942.djvu/27

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
17

hodet, forsynt med hette efter eskimoisk mønster. En viktig del av beklædningen er fottøiet. Istedenfor lange strømper foretrakk jeg løse strømpe-legger, og på føttene små strømpe-ladder eller sokker, som er lette å få tørret inne på brystet mens en sover om natten. Skal en ferdes i sne ved lav temperatur — med eller uten ski — er finnsko ubetinget det beste av alt jeg har prøvd av fotplagg, men de må være gjort av skinnet på bakbenene av okserenen. De er varme og sterke, holder sig stadig myke, og er lette å ta av og på. Men de krever omhyggelig stell, hvis de ikke snart skal ødelegges, og en må søke å tørre dem, så godt en kan, hver gang en sover. Er det solskinn og god tørk ute, lønner det sig best å henge dem op på et par skistaver eller noe slikt, i vinden utenfor teltet, helst vrengt, med hårene inn, så selve skinnet kan tørke fort. Gjør en ikke det, vil de snart begynne å slippe hår. I sterk kulde, sånn som vi hadde på den første del av vår ferd, går det ikke å tørre dem på den vis, og da er den eneste råd å la dem tørke på føttene om natten: først skrape og børste hårsiden godt ren for sne og væte, så vrenge dem med hårsiden inn, fylle dem med tørt sennegress, om en har noe, stikke føttene bare inn, og krabbe i soveposen med det hele. Da det blev mildere i været og sneen blev våt, tok vi lærkomager, laget av råbarkede oksehuder med kobbeskinnssåler. Omhyggelig innbakt i tjære og talg er de et ypperlig vanntett og sterkt fottøi. Inne i finnskoene brukte vi i begynnelsen sennegress, som vi hadde en del av, og som er fortreffelig til dette bruk. Fyller en skoene med det og stikker de bare føtter nedi på finnevis, holder de sig tørre og varme; gresset suger all fuktighet til sig. Tar en så om kvelden det våte sennegress ut av skoene, karer det godt ut så det ikke kleber sammen, og ligger med det på brystet eller i bukselårene om natten, så er det omtrent tørt om morgenen, og en kan igjen stappe det i skoene. Litt efter litt brukes det imidlertid op, og skal en ha nok til en lang ferd, må en føre en god del med sig. Vi hadde ellers også med oss ladder, laget av saueull og menneskehår, og de var både varme og sterke. Dernæst hadde vi fotkluter av vadmel. Dem brukte vi på den siste del av ferden, især jeg. De er gode å gå i og lette å tørre om natten; en kan bre dem ut inne på brystet eller lårene. På hendene hadde vi svære votter av ulveskinn og almindelige ullvotter, som også måtte ligge på tørk inne på kroppen mens vi sov. I det hele