Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet II-1942.djvu/141

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er ikke korrekturlest



Vår kurs var i begynnelsen V t. N (mv.); men landet rundet sig stadig mer vest- og sydover, snart videt farvannet sig ut til et stort hav som strakte sig sydvestover. Det tok til å brise op litt fra NNV og der blev adskillig bølgeskvalp som ikke var så tiltalende i denne dobbelt båten, hvor vannet slo op mellem kajakkene og bløtte oss i enden. Da vi om kvelden la til fastis-kanten og reiste teltet, begynte det å regne så smått, og vi syntes det kunde være på tide å komme under tak.»

«Fredag den 9. august. Igårmorges måtte vi igjen dra kjelkene med kajakkene over en del is som var drevet sammen foran teltplassen vår om natten, og mens dette stod på, opnådde jeg å plumpe i vannet og bli våt. Det var med nød vi endelig slapp igjennem og frem i åpent farvann. Men en stund senere fant vi det igjen stengt, og måtte på ny trekke over noen flak. Fra nu av hadde vi dog deilig farvann hele dagen. Det var en nordvestlig vind som hadde satt isen på; og det var heldig vi var så langt fremme, for bak syntes farvannet å være dårlig nok, efter luften å dømme. Efter hvert som vi kom frem kunde vi holde mere sydlig kurs; vinden blev nu så akterlig at vi omtrent klokken 1 kunde sette seil, og fra nu av seilte vi hele dagen til vi stanset igår kveld, bare med én avbrytelse, da vi måtte ro forbi en isodde her nordenfor, hvor strømmen gikk så stri at det var så vidt vi kunde klare å ro op imot den, og det var først efter langt strev vi endelig nådde forbi. På grunn av skodden er det lite vi har sett av det land vi har faret langs hittil; men så vidt jeg kan skjønne er det øer. Først en stor ø, helt dekket av bre, så vestenfor den en mindre, som de to svarte bergknausene ligger på, som først gjorde oss opmerksom på landet; forbi der var det en dyp fjord eller et sund, med svær landfast is i, og så var det en liten lavere odde, eller vel snarere en ø; syd for den ligger vi nu i telt. Det er merkelig med denne fast-isen som ligger langs landet. Den er så ualmindelig svær og ujevn; den synes å være kittet sammen av svære blokker, som iallfall for en del må stamme fra breen. Kanskje har her også vært voldsomme skruinger mot landet, som har tårnet sjø-isen op slik, sammen med kalvis-stykkene, og det hele er frosset ihop til ett. Et litt større isfjell lå også utfor den odden her nord hvor strømmen var så stri. Hvor vi nu ligger er det ellers ganske flat fjord-is, som strekker sig mellem den lave øen her og en større ø vi har sønnenfor oss.