var igår såvidt siktbar som den ikke på lenge har vært; men forgjeves speidet vi efter land.
Inatt hadde vi snesludd så det dryppet her inne, og vi blev våte i posen. Fortvilet med denne stadige nedbøren som ikke vil bli regn, men ofte danner tykke lag av nysne over gammelsneen og forhaler tiningen. — Det er som denne vinden har begynt å danne litt råker i isen igjen, og der er litt mere fugleliv. Igår fikk vi atter se alkekonger; de kom sydfra, formodentlig fra land.»
«Lørdag den 6. juli. + 1,0°, regn. Endelig synes vi da, efter fjorten dager, å ha fått det vær vi har ligget og ventet på. Det har regnet hele natten og formiddagen utover, og regne gjør det fremdeles, deilig ekte regn; så nu får kanskje til slutt den evindelige sneen ben å gå på; den er bløt og løs som skum nu. Å, når det bare kunde dra på slik i mange dager! Men før vi vet ordet av det, kommer det vel en kuldesno igjen med sne, og det blir skare, og atter må vi vente. Jeg er for vant til skuffelser til å tro på noe. Dette er tålmodighetens skole; men like fullt blir jeg i godt humør igjen ved det regnet.
Ellers sleper dagene sig hen. Vi pusler og steller så smått med å lage til krabber av tre på kjelkene våre, og så kitte og male kajakkene for å få dem tette. Den malingen koster mig ellers meget bry. Jeg holdt på å brenne ben her i mange dager, så det luktet som av benmelsfabrikken på Lysaker lang vei. Derefter var det da til å knuse og rive benasken møisommelig for å få den riktig fin. Benmelet blev blandet med tran, og endelig kom jeg så langt som til å prøve malingen — det viste sig at den var fullstendig ubrukelig. Så må jeg likevel til med soten og blande den op med tran, slik som jeg først tenkte på, og nu driver jeg med å røke og sote ubegripelig; men alt jeg anstrenger mig — når jeg skal til å samle op det jeg har fått, så er det ikke mer enn en liten nype, enda røken stod høit i været så de måtte sett den på Spitsbergen. Ja ja, det er mangt en får stri med, når en ikke har butikken å gå til. Hvad skulde jeg ikke gitt for en liten pøs med oljemaling, om det ikke var annet enn litt simpel kjønnrøk! Det blir vel ellers en råd til slutt; men snart ser vi ut som to skorstensfeiere.
Onsdag kveld blev «Haren» slaktet. Stakkars dyr, den var skrøpelig nu til slutt; men en god hund hadde det vært, og det var visst hårdt for Johansen å skulle skille sig med den; han så sørgmodig på
