fullstendig denne ubehagelighet, og når der blev fyrt i ovnen i salongen, var der ikke spor av fuktighet på veggene, selv ikke i sovelugarene.
Foran salongen lå byssen, og på hver side av den var der opgang til dekket. For å beskytte mot kulden var der i hver av disse opgangene anbragt fire små solide dører, som alle måtte passeres når en skulde ut, og som bestod av flere lag tre med filt imellem. For å holde den kolde luft ute var dørtersklene dessuten gjort usedvanlig høie.
Oppe på halvdekket over byssen, mellem stormasten og skorstenen, var der en bestikklugar forrest og en mindre arbeidslugar aktenfor.
«Fram» var forsynt med elektrisk lysanlegg. Når dampmaskinen var i gang, kunde den drive dynamoen, mens det var meningen å drive den dels ved vind, dels ved håndkraft under selve opholdet i isen. Vi hadde derfor med en vindmølle og en «hestevandring», som skulde trekkes av oss selv. Jeg hadde ventet at hestevandringen kunde ha fått betydning for å gi oss mosjon i den lange polarnatt. Imidlertid fant vi at der var nok annet å bestille, og den kom aldri til anvendelse; derimot hadde vi meget glede av vindmøllen. For det tilfelle at vi ikke hadde kraft nok til å frembringe elektrisk lys, hadde vi med omkring 1 6 tonn petroleum, som også var beregnet til koking og delvis til opvarming av beboelsesrummene. Denne petroleum og 20 tonn simpel stenkullsolje, som sammen med kull var beregnet til brensel under kjelen, blev opbevart i svære jerntanker. Av dem var der åtte i rummet og en på dekk.
Av båter hadde skibet ialt 8, hvorav 2 var særlig store, 8,8 m. lange og 2,1 m. brede. Disse var beregnet for det tilfelle at skibet tross alt skulde bli ødelagt. Det var da meningen å fortsette driften idet vi bodde i dem på isen. De var store nok til å rumme hele mannskapet og proviant for mange måneder. En av de andre båtene var forsynt med en petroleumsmotor, men den var mindre hensiktsmessig og voldte oss adskillig bryderi. %b
Der blev anvendt særlig omhu på vår proviantutrustning av hensyn til faren for skjørbuk og annen elendighet. Alle fysiologiske spørsmål i denne forbindelse blev omhyggelig drøftet med professor Torup, som utrettelig bistod mig med råd og dåd i dette punkt som var så vesentlig for oss. Resultatet av våre overlegninger var: at konservering av kjøtt
