isens bevegelser i polaregnene. Et skib så sterkt bygget som «Fram» vil uten tvil motstå store trykk i den åpne ispakke, men ingen som helst skruing eller gjentatte skruinger og enda mindre støtet av pakkisen, hvis skibet med eller ved den blev drevet mot land. «Fram»s linjer kunde bli nyttige, så lenge hun lå på rett kjøl eller i is som ikke har noen stor høide over vannlinjen; men mellem flak og isfjell, eller når hun fikk trykk langsefter, vilde de ikke være av minste betydning.» – Bortsett fra muligheten av skjørbuk, som man ikke har noe sikkert middel imot, vil deltagerne lide så meget at de efter all sannsynlighet ikke kan klare det. «Jeg holder ikke opnåelsen av dr. Nansens mål for umulig ved de midler som står til hans rådighet; men jeg mener i sannhet at et sådant foretagendes hell ikke rettferdiggjør, at verdifulle liv settes i fare for å opnå det.»
General Greely i Amerika, lederen av den bekjente, ulykkelige ekspedisjon (1881–84), skrev en artikkel i det amerikanske tidsskrift «The Forum» (august 1891), hvori det bl. a. heter: «Det slår mig som næsten utrolig at den plan dr. Nansen har utkastet skulde få opmuntring eller understøttelse. Den synes mig å være basert på falske forestillinger om de fysiske forhold i polaregnene og, om den forsøkes, å love golde resultater, bortsett fra lidelse og død blandt deltagerne.» – – – «Det er tvilsomt om noen hydrograf for alvor vilde diskutere hans teori om polarstrømmene, eller om noen arktisk reisende vilde slutte sig til hele projektet. Der gis kanskje et dusin menn, hvis arktiske erfaringer så stor at en virkelig støtte av planen fra endog en respektabel minoritet av dem vilde berettige den til aktelse eller tiltro. Disse menn er admiralene M’Clintock, Richards, Collinson og Nares, samt kaptein Markham i den engelske flåte, Sir Allen Young og Leigh-Smith i England, Koldewey i Tyskland, Payer i Østerrike, Nordenskiöld i Sverige, og Melville i vårt eget land. Jeg betenker mig ikke på å påstå at ikke to av disse tror på muligheten av Nansens første tanke – å bygge et skib i stand til å holde ut eller å navigeres i den svære arktiske is, som han har til hensikt å føre sitt skib inn i. Den annen tanke er enda mere hasardiøs, den forutsetter en drift av mere enn 2000 kvartmil i rett linje gjennem en ukjent region, og under denne drift, som vil vare to eller flere år, sies det, vil ekspedisjonen bare ta båter med sig, bo på et isflak og leve der, mens de driver over.»
