Derefter går general Greely over til å bevise det falske i alle mine
forutsetninger for planen. Om sakene fra «Jeannette» sier han like ut
at han ikke tror på dem.
Polen selv kunde vi ikke komme nær på lang avstand fordi vi «vet næsten like så sikkert som vi hadde sett det, at der i disse ukjente egne er et utstrakt land, som er vuggen for de flat-toppede isfjell eller den paleokrystiske is».
«Med hensyn til det uovervinnelige skib,» sier han, «så er det visselig en høist ønskelig ting for dr. Nansen.» Han mener imidlertid det ikke kan bygges. «Dr. Nansen synes å tro at spørsmålet om å bygge efter sådanne linjer, som vilde gi skibet den største motstandsevne mot isens trykk, ikke er fullt og tilfredsstillende løst, skjønt hundre tusen av dollars har vært anvendt i dette øiemed av sel- og hvalkompanier i Skottland og New Foundland.» – – «Enhver arktisk reisende med erfaring er enig i Melvilles utsagn, at selv om et skib var bygget av hel ved, kunde det ikke tåle trykket av den svære polar-is.» Han slutter sin artikkel med den bemerkning at «arktiske opdagelsesreiser har nok av dumdristighet og farer i sine lovlige og anerkjente metoder, om de ikke også skal bære byrden av dr. Nansens ulogiske plan til selvødeleggelse».
En av de få som med sin videnskapelige autoritet offentlig gav planen tilslutning, var professor Supan, den velkjente redaktør av «Petermanns Mitteilungen». I en artikkel i dette tidsskrift (i 1891) talte han ikke alene varmt for den, men støttet den endog med nye synsmåter.
Den bekjente skotske naturforsker John Murray hadde ved flere leiligheter uttalt sig for planens riktighet, og den senere president i det geografiske selskap i London, Sir Clements Markham, som ikke var til stede ved den ovenfor omtalte diskusjon der, uttalte offentlig sin tro på ekspedisjonens heldige utfall.