Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/41

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
29

fare å overvinne vil være land på næsten alle kanter av Nordpolen. – Sakene fra «Jeannette» kan ha drevet gjennem trange sund, for så endelig å komme dit hvor de blev funnet. Jeg tror det vil være ytterst farlig for et skib å drive en slik vei, hvor det kunde støte an mot land og bli holdt fast i årevis.» Han trodde ikke skibets form hadde synderlig betydning; «for når et skib først er utsatt for alvorlig skruing, er spørsmålet det, om der er noen dønning eller bevegelse i isen som kan løfte skuten. Hvis der ingen dønning er, må isen knuse henne, hvad hun så er bygget av».

Et par autoriteter uttalte sig dog også for min plan. Det var den arktiske reisende, admiral Sir E. Inglefield, og chefen for Englands hydrografiske anstalt, kaptein Wharton.

I en skrivelse til det geografiske selskap i London sa admiral Sir George Richards i anledning av mitt foredrag: «Jeg beklager å måtte tale mistrøstig om denne plan; men jeg finner at enhver som kan optre med autoritet bør tale rent ut når så meget står på spill.» Han mente at der var et stadig utsig av vann fra polaregnene og kunde «ikke finne noen grunn til å tro at der går en strøm mot nord over polen fra de Nysibiriske Øer, således som Dr. Nansen håper og tror». – – «Det er min mening at når en virkelig er innenfor hvad man kunde kalle den indre cirkel, la oss si omkring 78° bredde, så er der liten strøm av noen slags som vilde ha innflytelse på et skib i den tette is en der må vente.» – – «Innenfor den indre cirkel undslipper sannsynligvis ikke meget av isen; den blir eldre og sværere for hvert år, og blokerer efter all sannsynlighet fullstendig navigasjonen av skibet. Dette er den is som drev til Nares’s vinterkvarter ved nordenden av Smiths Sund på omtrent 82° 30’ n. br., – dette er den is som Markham kjempet mot på sin sledereise, og som ingen menneskelig makt kan stå sig mot.» «Jeannette»-fundene tilla han «ingen virkelig betydning».

I en lignende skrivelse til det geografiske selskap sier den berømte botaniker, Sir Joseph Hooker: «Dr. Nansens plan skiller sig vidt fra alle som hittil er utført i praksis med det mål å gjøre opdagelser i polaregnene, og den krever den mest inngående prøvelse både av den grunn, og fordi den innebærer de største farer.» – – – «Fra min treårs erfaring i de antarktiske egne tror jeg ikke at et skib, hvordan det så er bygget, kan motstå ødeleggelsen lenge, hvis det utsettes for