frem, sin opgave voksen, som den hittil hadde gjort, så var det ingen som var i tvil om at de som bodde under hennes dekk klarte sin opgave.
Nyttårsdagen kom med samme vind, samme stjerner og samme mørke som før. Ikke en gang ved middagstid kan en se noen demring i syd. Igår trodde jeg å kunne spore noe slikt; det strakte sig som en svak lysning opover himmelen; men det var vel gulhvitt og nådde for høit op, så jeg kom til det resultat at det snarere var nordlys. Idag så også himmelen lysere ut på samme kant; men det kan neppe være annet enn det nordlys-slør som strekker sig rundt hele himmelen, litt over tåkebanken i horisonten, og som er sterkest på den kant. Nøiaktig lignende lysninger kan vi til andre tider se på andre kanter av horisonten. Luften var, især igår, nokså klar; men horisonten er jo alltid noe tåket eller disig. Inatt hadde vi et sjeldent sterkt nordlys; slyngende lysbånd snodde sig i rappe buktninger over sydhimmelen med stråler helt op til zenit; og gjennem zenit gikk en stund et bånd med en prektig kronedannelse – det var som måneskinn bortover isen. Himmelen har tendt sine bluss for det nye år, en alvelett lysdans i natten. Ofte synes jeg denne motsetning er som et billede på nordboen selv: I denne tunge tause natur og all denne stivnende kulde en slik dans av knitrende, springende lysstråler – – er det ikke hans sprettende springdanser, hans ville fjellslåtter, nordlysblinkene i hans sjel, åsgårdsreien av åndskraft dypt inne bak ishammen? Der er demrende liv i den sovende natt, når det bare kunde nå utover isviddene, utover verden.
Så kom da 1895.
«Turn, Fortune, turn thy wheel, and lower the proud;
turn thy wild wheel thro’ sunshine, storm, and cloud;
thy wheel and thee we neither love nor hate.
Smile and we smile, the lords of many lands;
frown and we smile, the lords of our own hands;
for man is man and master of his fate.»
«Torsdag den 3. januar. En urolig dag, et omskiftende liv tross all ensformighet. Igår bare fremtidsplaner, og idag – hvor lett kunde en ikke sittet på isen uten tak over hodet! Klokken halv fem imorges begynte det å skru i råken akter, og klokken fem i råken om babord.
