er ikke alene den nordligste skute på kloden nu, men hun har allerede gjennemfart store ukjente strøk, mange grader nord for det som hittil er nådd i dette hav på denne side polen. Og forhåpentlig stanser hun ikke her; bak fremtidens tåker ligger ennu mange seirer gjemt, som vil demre frem en efter en når tiden kommer. Men derom vil vi ikke tale nu, vi vil være glad over det vi virkelig har nådd. Allerede nu tror jeg det løfte som ligger i Bjørnsons hilsen til oss og «Fram», da hun løp av stapelen, er gått i opfyllelse, og at vi med ham kunde tilrope henne et:
«Hurra for skibet og for færden!
Der endnu aldrig kjøl har flydt,
der endnu aldrig navn har lydt,
du roper Norges over verden.»
Der må komme en egen følelse hos oss, næsten noe av en skam følelse, når vi sammenligner våre forgjengeres, de tidligere ekspedisjoners, slit og savn og ofte utrolige lidelser med den makelige måte hvorpå vi driver gjennem ukjente strekninger av vår jord, større enn det er falt i de fleste foregående polarfareres lodd – om i noens – å gjennemreise på én gang. Sandelig, vi har all grunn til å være tilfreds med «Fram» og med vår ferd hittil. Jeg tror vi blir istand til å bringe Norge noe tilbake for den tro, den tillit, de penger hun ofret på oss. Men la oss ikke derfor glemme våre forgjengere; la oss beundre dem for hvad de kjempet og led, la oss huske at det alene er gjennem deres arbeide, gjennem alt hvad de nådde, at veien blev jevnet for denne ferd. Takket være deres samlede erfaringer har menneskeheten nu vunnet så langt at den med noenlunde hell kan opta kampen mot den fiende som hittil var den farligste og seigeste i de arktiske egne, drivisen, og det ved det simple middel å gå med den og ikke mot den, å la sig favne av den, ikke mot sin vilje, men med sin vilje, og forberede sig derpå. I denne skuten har vi søkt å samle fruktene av alle forgjengernes erfaringer. Det tok år å få det alt samlet; men som det blev her ombord mente jeg vi kunde møte alle skjebnens omskiftelser i de ukjente farvann. Jeg tror vi har vært heldige. Jeg tror vi alle er av den mening at der ikke kan tenkes den vanskelighet eller hindring foran oss som vi ikke skulde kunne overvinne med de midler vi har
