Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/284

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

da vilde ikke dr. Nansen ha mig.» – «Så, hvorfor ikke det da?» – «Jo, jeg drømte at dr. Nansen skulde avsted over isen til polen med fire mann, og da bad jeg om å få være med; men De svarte at De trengte ingen kokk på den turen. Og det syntes jeg var så rart; for De skulde vel ha mat på den turen også. Skuten syntes jeg De hadde bestilt til å møte på et annet sted, eller De skulde ikke komme tilbake hit; det var likesom til et annet land. Ja, det er rart hvordan en kan ligge og våse i søvne!» – «Å – det var kanskje ikke så verst vås enda det, Pettersen. Det kunde nok hende vi kom til å gjøre en slik tur; men tilbake til «Fram» vilde vi nok sikkert ikke komme da.» – «Ja hvis det blev, så vilde jeg riktig be om å få være med; for det hadde jeg lyst til. Skiløper er jeg vel ikke videre; men jeg skulde nok holde ut.» – «Å ja, men det blir meget slit på en slik tur, Pettersen; det blir nok ikke bare moro, kan De tro.» – «Nei, det var vel ventelig; men det fikk nå gå når jeg bare fikk være med.» – «Ja, men det kunde bli verre enn slit også det. Det vilde nok stå om livet.» – «Ja pytt, en skal nu dø en gang likevel.» – «Men livet kan jo bli vel kort også.» – «Å ja, det fikk nå være det samme. Men ellers så kan en nok miste livet hjemme også, om kanskje ikke så lett som her. Nei, var en redd for livet, så fikk en helst ikke gjøre noe da, synes jeg.» – «Nei, det er sant. Iallfall burde en visst ikke være med på denne ekspedisjonen. Men slik en tur nordover, det blir nu allikevel ikke spøk det.» – «Nei, det er vel så; men når jeg var med Dem, så var jeg ikke redd. Skulde en greie sig selv, så vet De det var ikke slik; da bar det nok galt avsted. Men det er noe annet, ser De, når en har en til å lede som en vet har vært ute i slikt før.» – – Det er svare til tro slike mennesker har allikevel! De drog visst uten et minutts betenkning, hvis en bød dem å være med på en ferd til polen nu, med svarte vinteren for døren. Det er godt og vel så lenge troen varer; men gud hjelpe en om den en gang skulde svikte!»

«Lørdag den 15. september. I kveld så vi månen for første gang igjen, deilig fullmåne; et par stjerner er også blitt synlige på den ennu lyse natthimmel.» – På forskjellige steder blev der slått op plakater med noen temmelig strenge bestemmelser for å undgå brandfare. Ingen måtte gå med fyrstikker på sig; tendte piper eller cigarer måtte ikke forekomme andre steder enn i beboelsesrummene og på dekket.