det samme enten jeg kommer hjem den ene høsten eller den andre, når jeg bare vet at det blir en gang; et år eller to synes næsten ingenting. Slik har det ikke vært før.»
«Torsdag den 18. januar. Vinden, som begynte igår, har fortsatt i hele dag og blåst 5 og 6 m. i sekundet fra SSO, SO, og OSO. Den har nok hjulpet oss et godt stykke nordover. Men nu ser det næsten ut til at den vil dø av; den er gått ned til 4 m. nu ved midnatt, og barometret, som har steget hele tiden, har plutselig begynt å falle igjen; bare det ikke er et maksimum som går over oss, og vi får vinden fra nord. Det er i grunnen merkelig med disse sterkere vindene, de bringer næsten alltid termometret til å stige; idag er det steget helt til ÷ 25°. Ellers pleier jo sønnenvinden gjerne å bringe lavere temperatur, mens den stiger ved nordenvind. Payer forklarer temperaturstigningen på grunn av vind derved at luften blir opvarmet ved å gå over åpne råker. Dette kan neppe være riktig, og aller minst her hvor det få eller ingen råker er. Jeg tror snarere at stigningen skyldes at luft fra høiere lag føres ned til jordens overflate. For det første er sikkert luften høit oppe varmere enn i de lavere lag, hvor temperaturen synker ved berøringen med sne og isflaten, som er avkjølt ved utstråling. Våre undersøkelser beviser jo også at så er tilfellet. Og dertil kommer at synkende luft vil bli opvarmet ved det stigende trykk.» En sterk vind må, selv om den ikke kommer fra atmosfærens høiere lag, nødvendigvis røre litt op i luftlagenes gjensidige leie, så de øvre luftlag blandes med de underliggende og omvendt.
«I natt hadde jeg en underlig drøm. Jeg var kommet hjem. Jeg kan ennu føle litt av den skjelvende fryktblandede glede hvormed jeg nærmet mig hjemlandet og den første telegrafstasjon. Jeg hadde just utført min plan, og fart mot polen og derfra til Franz Josefs Land med sleder. Jeg hadde ikke sett annet enn drivis. Og da folk spurte hvordan der var, og hvordan vi kunde vite vi hadde vært ved Nordpolen, så visste jeg ikke noe å svare; jeg hadde nok forsømt å ta nøiaktige observasjoner, og det syntes jeg enda var dumt efterpå. Merkelig nok hadde jeg en aldeles lignende drøm den gang vi drev på isflakene langs Grønlands østkyst og det så ut som om vi kom lengere og lengere bort fra vårt mål. Den gang drømte jeg at vi var kommet hjem efter å ha gått over Grønlands innlandsis; men jeg skammet
