Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/189

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
  1. Oksehalesuppe.
  2. Fiskepudding med poteter og rørt smør.
  3. Renstek med petits pois, snittebønner, poteter, og tyttebærsyltetøi.
  4. Moltegrøt med fløtemelk.
  5. Kransekake og marsipan

(det siste var en kjærkommen gave fra ekspedisjonens baker; vi velsignet den mann).

Og så det viden berømte Ringnes bokkøl ... Er det en middag for menn som skal herdes mot polarnattens redsler?

Om kvelden var alle mann ennu så forspist at de ikke kunde klare en almindelig kveldsmat; den blev hoppet over. Litt senere blev der servert kaffe med ananaspai, honningkake, vaniljekranser, kokosmakroner, søsterkake o. m. m. – altsammen av vår fortrinlige kokk Juells julebakst; så til slutt fikener, rosiner og mandler.

La oss også få frokosten, så har vi hele dagen: Kaffe, nybakt brød, dansk herregårdssmør, julekake, cheddarost, nøkkelost, oksetunge, corned beef, appelsinmarmelade. Og hvis noen tror at dette er noe særlig fordi det er første juledag idag, tar han feil. Slik på lag har vi det stadig, bare med fradrag av kake og sånt, som jo ikke vanker til hverdags. Legg til dette vellevnet et godt og trygt hus, en lun salong, oplyst av den store gasspetroleumslampen og flere mindre lamper (når vi da ikke har elektrisk lys), stadig lystighet, kortspill, illustrerte verker så meget en vil ha, god og underholdende lesning, og så en god og sund søvn, – hvad vil en mer?

.... Men, polarnatt, du er som en kvinne, en vidunderlig skjønn kvinne – antikkens edle trekk, men også dens marmorkoldhet. På din høie panne, klar som æterens renhet, ingen medynk med et menneskekryps små lidelser; ingen følelses rødme over din bleke, deilige kinn. I ditt ravnsorte hår, bølgende ut i rummet, har rimfrosten sprengt sine blinkende krystaller. Den stolte reisning av din hals, rundingen av din aksel – så edel, men så ubøielig kold. Din barms hvite kyskhet er ufølsom som isens sne. Kysk, marmorskjønn og stolt svever du over det stivnede hav, det sølvglitrende slør om din skulder, vevet av nordlysets stråler, flagrer ut over det dunkle hvelv. Og dog – stundom aner en et smertedrag om din munn, og dypt i ditt mørke øie