Med ett får man en bjørn å se,
den springer efter hundene,
vår vokter flykter som en ren,
vår harpuner er mere sen,
kvirre-virre-vip bom bom.
o. s. v.
Av bekjentgjørelser i julenummeret kan nevnes:
Da opholdet her blir forlenget, kan et begrenset antall elever mottas til undervisning i fektning samt boksing.
Majakoff,
bokselærer,
tett ved siden av lægeboligen.»
Enn videre:
«Av mangel på plass er en del brukte klær underhånden til salgs i
Pumpestredet[1] nr. 2. Eftersom gjentagne opfordringer til å avhente
samme har vært fruktesløse, ser jeg mig nødsaget til å avhende dem.
Det bemerkes at klærne er friske, da de i lengere tid har vært saltet.»
Efter «Framsjå» kom så musikk og sang, og først sent på natt krøp vi i køien.
«Mandag den 25. desember. Første juledag, ÷ 38°. Gikk en tur sydover i deilig fullmåneskinn. Ved en nettop dannet skruing trådte jeg gjennem ny-isen med det ene benet og blev gjennembløt; men det gjør ikke stort i denne kulden, vannet stivner til is med én gang og kjøler ikke synderlig; snart efter føler en sig mest tørr igjen.
Der hjemme tenker de vel meget på oss nu, og sender oss mangt et medlidende sukk fordi vi skal slite så tungt i de kolde uhyggelige is-egnene. Men hvis de kunde titte innom til oss her, høre munter heten, og se dette vellevnet, tro om medlidenheten ikke vilde kjølne? Kanskje har dere det ikke stort bedre der hjemme. Aldri har jeg iallfall
ført et mere sybaritisk liv. Hør bare en middag som den idag:
- ↑ Så kaltes styrbords firemannslugar.
