og være ferdig hver gang det skrudde litt, eller komme settende med bylten på nakken, som «Tegetthoff»-folkene.
Det blir hurtig mørkere. Solen står lavere og lavere for hver gang vi får se den; snart svinner den helt, hvis den da ikke alt er forsvunnet. Så kommer den lange mørke vinter, og glad skal vi se våren imøte; – men det har ingenting å si, bare det vil bli ordentlig sig nordover. Vi har fått sydvestlig vind, og nu er møllen endelig blitt prøvd, den har vært ferdig flere dager. Den arbeider utmerket; vi har hatt deilig elektrisk lys idag, enda vinden ikke har vært så særdeles sterk (5,8 m. i sekundet). De elektriske lamper er en herlig opfinnelse. Å for en innflytelse lyset øver på ens sinn! Der var en synlig opkvikkelse å spore hos alle mann ved middagsbordet – samme virkning som av et glass god vin. Og hvor salongen ser festlig ut! Alt blir høitid. Der blev drukket en varm skål for Oscar Dickson, som vi alle var enige om var en kjernekar.
I kveld et vidunderlig måneskinn, klart som dagen; og så nordlyset, gult og underlig i måneskinnet; en stor ring om månen, – og nedenunder isen hvit og blank utover, hist og her i nærheten av oss optårnet av skruing. Og så midt i denne tause sølvoverspunne isverden vindmøllen sveivende rundt med sine mørke vinger mot den dunkelblå himmel og nordlyset; – en eiendommelig motsetning: kulturen som plutselig stikker frem i en stivnet åndeverden. – Imorgen er det «Fram»s fødselsdag. Hvilken rekke av erindringer den vekker, den dag for et år siden da hun løp av stabelen!»
«Torsdag den 26. oktober. Loddskuddet gav i formiddag 100 m.'s dybde. Nordover bærer det med svær fart, rett nordover – sier Peder. Nu ser det altså ut til å gå bedre. I anledning av dagen stor fest, som begynte med skiveskytning. Senere en splendid middag på 4 retter, som satte mavene på en såre hård prøve. «Fram»s skål blev drukket med stor og stormende tilslutning. Det var visstnok talt ut av alles hjerter, når det blev sagt at ««Fram» var en ypperlig skute som vi ikke kunde tenke oss bedre til vårt bruk (almen jubel), og at vi derfor ønsket henne et langt liv, og oss med henne». (Hør, hør.) Efter kveldsmaten kom en jordbærcitron-bolle, og så blev premiene utdelt med stor høitidelighet og til almindelig munterhet – hver deltager fikk sitt pass påskrevet i treffende deviser, mesteparten
