som vi hadde imot under hele ferden langs Sibiria-kysten. Vi skulde da vel ikke få danse først sydover langs de Nysibiriske Øer, så vestover langs kysten av Sibiria, og så nordover mot Kapp Tsjeljuskin, samme veien som vi kom! Det skulde bare mangle – det blev iallfall en eiendommelig prøve på alle beregningene.
Nå skitt, ensteds må vi jo hen; her blir vi ikke i all evighet. «Det gir sig vel i enden,» sa repslageren; men la det helst gå litt fortere, hvad retning det så enn bærer i. På Grønland gikk det også sydover med oss til å begynne med; men det blev bra til slutt.»
«Søndag den 22. oktober. Hendriksen tok imorges loddskudd og fikk 129 m. «Hvis vi drev noensteds,» sa han, «var det østover; men ellers var det temmelig rolig.» Der er ingen vind idag. Holder mig i mitt hi.»
«Mandag den 23. oktober. Fremdeles i hi. Idag enda 10 m. grunnere enn igår. Loddlinen viser sydvest, så vi skal altså drive nordøstover. Scott-Hansen har regnet ut observasjonen for den 19., og finner at vi skulde være kommet 10 minutter nordligere og være på 78° 15' n. br. Nu da vinden er stilnet, får altså endelig den nordgående strøm gjøre sig gjeldende.»
«Tirsdag den 24. oktober. Inatt mellem 4 og 5 hadde vi sterk skruing; «Fram» blev løftet en del. Det ser ut som om bevegelsen vil komme igjen nu da vi har springflod med fullmåne. Imorges hadde isen åpnet sig, så «Fram» lå ganske flott i sin råk. Ut på formiddagen begynte isen igjen å sige sammen, og ved 11 -tiden skrudde det sterkt en stund; så blev det påny nokså rolig. Men ut på eftermiddagen tok det på igjen, og ved fire-, halvfem-tiden var skruingen voldsom; «Fram» blev ristet og løftet; men vi sitter like rolig. Peder sa at han trodde skruingen kom fra nordøst; for han hørte duren nærmet sig fra den kant. – Johansen satte ut silkenettet for mig på 20 m. Det var såvidt det blev berget op igjen, men det bragte rik fangst. Holder mig fremdeles inne.»
«Onsdag den 25. oktober. Inatt hadde vi stygg skruing. Jeg våknet og kjente «Fram» blev løftet, ristet, og kastet, mens det av og til smalt i isen som knustes mot skutesiden. Da jeg hadde hørt på dette en stund, sovnet jeg igjen med en koselig følelse av at det var godt å være ombord i «Fram»; det vilde være ubehagelig å måtte tørne ut
