Side:Martyra.djvu/140

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest



Insult not my dust with your pity,
Ve who’re left on this desolate shore
Still to suffer and lose and deplore —
’Tis I should, as I do
Pity you.

For me no more are the hardships,
The bitterness, heartaches, and strife,
The sadness and sorrow of life,
But the glory divine —
This is mine.

Poor creatures! Afraid of the darkness,
Who groan at the anguish to come?
How silent I go to my home;
Cease your sorrowful bell;
I am well!

A. R. Parsons.

(Kom kje til mi grav med di syrjing, — med dine klagesonga aa taarer, — med dine myrke varsla aa skremsler. — Naar lippene mine er sturne, — so kom kje.

Kom kje med lange raer av vogner, — inga likbaare med viftande faner, — som blenkjer op døens magre glorie. — Men med hendene paa mit bryst, — la meg kvile.

Saar ikkje støve mit med di medynk — du som stend att paa denne sorgfulle stranda — aa framleies