Gjer so væl aa sjaa inom til sherif Matson aa ta vare paa papira aa breva mine. Der er eit brev fraa general W. H. Parsons, — send det attende til Norfolk. Pas paa aa faa boka mi: »Anarkismen: dens filosofi aa vitenskaplege grunlag« got utstyrd.
Seinare. — Got, min kjære gamle kamrat, vanlukkestimen nærma seg. Cæsar(staten) helt meg vaken til langt paa nat med larm (musik) av hamar aa sag, han bygg paa truna si, skafotte mit. Tint! Sivilisasjon! Matson(sherif) fortel meg, at han nekta aa la Cæsar stikke av med lekame mit, aa han hev netop faat adressa aat kona mi for aa kunne sende ho leivningane av meg. Omsorgsfulle Cæsar! — Farvel! Leve den sosiale revolusjon! Helsing til alle.
A. B. Parsons.«
Come not to my grave with your mournings,
With your lamentations and tears,
With your sad forebodings and fears;
When my lips are dumb,
Do not come.
Bring no long train of carriages,
No hearse crowned with waving plumes,
Which the gaunt glory of death illumes;
But with hands on me breast
Let me rest.
