Side:Martyra.djvu/127

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Stormen va over. Ein suk gjek over Amerika. Rikmansvelde kjende seg letta. Men lufta va uhyggeleg som etter ein skaestorm. Dei fremste anarkistane laag kalde i si grav; men tankane levde — ja skaut op som brodd etter regnfall.

Aldri hev ein døsdom sia Jesu ti faat slik virkning. Som ein elding slo han ne aa sette kveik i folk so langt som der er sivilisasjon aa uret aa rørsle i arbeisfolke. Dei vart kje berre martyra, chicago-anarkistane. Dei fek fraa fyrste stund den opstandingens glorie som vil halde namne deira oppe solenge her er folk paa jor med dyrkjingstrang i seg. — Spies vart sanspaad. Ved aa ta live, ga magthavarane tungene deira den kveikjingsmagt som kan faa sovande vakne.