KANDIDAT FINSDAL
Lektor Prahl hadde fått noe slags stipendium og sa derfor adjø til klassen en dag i mars. Han kom igjen etter ferien når utenlandsreisen hans var forbi, og til neste år skulle han ha tysk med dem som før. Han håpet at guttene i mellomtiden ville gjøre gode fremskritt for den nye læreren, kandidat Finsdal, som skulle lese med dem mens han var borte. Prahl hadde rost klassen — femte middel — for herr Finsdal, og han håpet at den ikke gjorde skam på ham.
Lektor Prahl var grei, selv om han var lovlig streng. Han var alltid pertentlig kledd, skinnende hvit snipp og hvite mansjetter, tettknappet frakk — og lange lyserøde negler som han pleide å småpusse med en lang lommekniv når han holdt taler. Prahl holdt nemlig taler — så ofte han så sitt snitt til det — som nå for eksempel.
Så reiste guttene seg pent opp alle sammen og sa adjø, og lektor Prahl gikk.
Dagen etter fra 10-11 hadde de tysk i femte middel, og rektor kom inn med den nye læreren. Rektor holdt aldri taler uten når han var nødt til det. Han sa bare:
— Kandidat Finsdal skal lese tysk med dere, gutter, mens lektor Prahl er borte.
Og så gikk han.
Finsdal ble stående alene igjen, og guttene så på
