middelskoleeksamen. Og ennå hang sensuren for skriftlig over alles hoder. Den ville sannsynligvis falle i morgen.
Ingen visste noe helt bestemt. Men en hadde jo sine anelser. Det var ingen sak for Simon zeloten som hadde både latinen og den tyske stilen til blank 1 og matematikken helt feilfri. De andre hadde sannelig dystrere ting å tenke på. Og dessuten hadde sjette middel hele året hatt dårlig ord på seg blant lærerne. Mest etter nyttår forresten, for da hadde overlærer Sømme fått den lange nesa si opp i det hemmelige forbundet «Concordia» med referatprotokoll og avis full av smededikt om skolen og lærerne! Det verste var likevel et fem akters drama om alle damene i byen og lærerne på skolen! Det var Svend Bugges og Morten Johnsgaards produkt og hadde vært årsak til et svare oppstuss.
Sikkert var det at både Sømme og Svenningsen hatet sjette middel. Og det var de som i bunn og grunn avgjorde karakterene. Rektor var heller ikke nådig – og han hadde den norske stilen.
«|Om de forskjellige måter å reise på i Norge|» hette stilen. Og vesle Søren Manndraper hadde skrevet om handelsreisende som reiste i forskjellige varer, – noen reiste i smør, andre i manufaktur, andre igjen i kolonialvarer –! Søren Manndrapers far var handelsreisende. Men Gunnar Holm hadde gjort noe lignende og skrevet om det han kjente til fra sin far, byfogden – nemlig om å reise som amtmann, sorenskriver, foged og lensmann, prest, doktor osv.
Ja, det var en gru og elendighet over hele linjen. Selv Anton Bech, så var han ikke sikker. At han denne
