Side:Lie,Bernt-Guttedager-1952.djvu/88

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


– Du Store-Tilla, er det ikke best vi legger den litt opp nedentil?

– Svend er en liten tosk, er han, sa Store-Tilla – da regner det jo på strømpeleggene dine da!

Nå ja, det var jo sant. Det måtte en jo si at Store-Tilla jamen hadde rett i!

– – –

Neste morgen klokka ni gikk Svend på skolen uten paraply og med regnkappe. Han møtte en mengde jenter. Han så hånlig på dem. Han merket nok at noen av dem lo av ham under paraplyene sine. Av bare misunnelse, naturligvis.

Han skrittet ut så godt han kunne. Regnkappen var litt sid altså og slo folder om bena på ham. Mor selv hadde knappet den fra halsen og til aller nederst med store, lysebrune knapper. Bøkene hadde han voksdukbind om, og lua var den samme gamle, som gjerne kunne bli våt. Det plaskregnet!

Inne i skolegangen sto de andre guttene fra første klasse og ventet på at det skulle ringe. Men med dem var det ikke noe moro. Og Svend bare gledet seg hele den første timen til frikvarteret, da skulle han ut i skolegården med de store guttene og ha regnkappe. Endelig ringte det. Vinduet ble slått opp – og tenk! det var oppholdsvær. Og alle guttene stimte ut uten regntøy. Men Svend lot som om han ikke hørte noe om det. Dessuten kunne det jo komme regn! Og han gikk ut i skolegården med tettknappet regnkappe.

– Nei! Svend! Kom hit, gutt!

Det var en flok av de største guttene borte ved gymnastikkveggen som ropte på ham. Og Svend sprang dit bort.

– Er du blitt prest, Svend far?