Hjemme hos Peter var det akkurat som om noen lå
syk i huset. Finn lå til sengs oppe på gjesteværelset.
Stina stelte for ham og kom med mat til ham. Men
både faren og moren til Peter var oppe og så til ham.
Ellers hadde de møter hos rektor. Men Peter fikk ikke høre noe nærmere om disse møtene. Bare så mye skjønte han at gamle prost Waage var blitt tilkalt. Og i ettermiddag skulle prosten komme og snakke med Finn og deretter gå til fru Bergfeldt.
Det ble ymtet noe om et blikkskrin som Finn hadde hatt med seg – et blikkskrin med noen brever fra hans avdøde mor. Men ellers var det liksom så hemmelighetsfullt alt sammen.
Prost Waage kom ganske riktig og ble en times tid oppe på gjesteværelset. Svend og Peter fulgte etter ham da han gikk og så ham gå like til fru Bergfeldt.
Det gikk to dager på denne måten. Om kvelden den andre dagen sa konsul Preuss til Peter:
– Ja nå, Petermann, kan du fortelle vennene dine at alt er i orden for Finn Svanøe. I morgen går han ombord på Vesterlide som letter like etterpå. Jeg har forhyrt ham som messegutt hos skipper Kristensen. Der får han det godt. Og gutten vil jo til sjøs. Så nå får han sin vilje. Fru Bergfeldt har vært hard mot ham, og det er godt for ham å komme bort fra henne. Det er først og fremst takket være prost Waage og byfoged Bech at vi har klart å ordne dette i all stillhet. Så dere gutter får holde for dere selv alt dere vet om denne saken. Si til Anton og Svend at vi stoler på dere.
Tidlig neste morgen kjørte konsul Preuss selv Finn Svanøe til Uthavn. Der lå konsulens prektige fullrigger ferdig – med vesle Fix pesende og hvesende med dampen oppe.
