Klokka var ti om aftenen da rektor og konsul Preuss
kom ut fra kontoret og inn i stua hos Preuss. Her satt
Anton og Svend og Peter og hadde sittet der stille og
tause og ventet hele denne tiden.
Både rektor og konsulen var ganske høytidelige.
– Ja gutter – sa rektor – nå får dere nok gå hver til dere. Vi er enige om – ikke sant gutter ·– at vi ikke forteller noen noe om det som har hendt her i aften. Finn Svanøe er svært medtatt. Han skal få ligge her hos konsul Preuss i natt. I morgen får vi se hvordan vi best skal ordne det for ham. Imidlertid bør ingen få vite noe om dette, og dere får også la være å fortelle at han er her. Det er best så – for Finn Svanøe selv. Og så god natt, mine venner. Dere har opptrådt som bra og forstandige gutter.
Oppe på gjesteværelset ble det fyrt i ovnen og redd opp en seng. Stina pike gikk opp med et svært brett med mat.
Peter satt alene i en krok i stua, da døra til kontoret gikk opp. Han trakk seg enda lenger inn i kroken.
Finn Svanøe kom inn og gikk gjennom stua mellom rektor og konsul Preuss. Han var forferdelig blek og så ut som om han nesten ikke orket å gå. Øynene var røde og oppsvulmet. De gikk ut på gangen uten å si et ord. Så hørte han dem gå ovenpå.
Kort etter gikk byfogden, amtmannen og adjunkt Lange. Så gikk konsul Preuss og Peter inn i spisestua. De hadde jo ikke spist aftens!
Det var jo ganske rart for Svend og Peter og Anton Bech å høre guttene på skolen snakke i det vide og det brede dagen etter – om Finn Svanøe som skulle knipes og arresteres i Leith.
