etter seg. Først langt borte i gata stanset de og så på hverandre.
– Han sulter! hvisket Svend Bugge.
– Hun sulter’n ut! sa Peter Preuss.
De ble enige om at de skulle springe hjem hver til sitt spiskammer og så møtes igjen med maten.
Svend Bugge kom først med et svært kremmerhus av avispapir og dessuten en tjukk pakke. Endelig kom
Peter også. Han slepte og dro på en spånkurv.
– Hva fikk du? spurte Peter.
– Å det var litt vrient – jentene var like ved siden av. Men jeg fikk smurt seks smørbrød og så knep jeg en halv mysost. Men her skal du se gutt, her er nok noe han kommer til å like!
Han holdt forsiktig fram kremmerhuset og åpnet det øverst. Peter kikket nysgjerrig, men kunne ikke se noe – i halvmørket.
– Å er det?
– Gelé, far! Vingelé fra selskapet i forgårs! Enn du – hva fikk du fatt på?
– Å – Stina pike hos oss er så liddeli snill når en tar henne på den rette måten. Jeg sa at det var en fattiggutt som måtte ha mat. Og så puttet hun kurven full med smørbrød og en halv kalvesteik fra i middags, kalde poteter og en liten krukke med kald kjøttsuppe! %v Det var nesten mørkt da de igjen sto i gårdsrommet hos fru Bergfeldt. Finns vindu var også mørkt. Svend kunne ikke legge fra seg kremmerhuset – det begynte å bli bløtt og vått, for geleen innenfor tok til å smelte mellom de varme fingrene. Men Peter satte fra seg kurven og hev småstein.
Helt lydløst gikk vinduet opp.
