særlig hjemme hos seg selv, de var blitt avspist med noen forblommede «gud-bevare-oss»er og mystiske advarsler mot å ha noe mer med denne skrekkelige Finn Svanøe å gjøre.
Jo da. Her i formiddags hadde Finn Svanøe truffet Svend Bugge og Peter Preuss og hadde narret dem med seg over i Uthavna. En stund hadde de drevet med forskjellige ting, men så kom de over en sjekte med seil og årer som lå for bare fanglina nede i fjæra. Og Finn hadde erklært at sjekta var hans, dvs. han hadde leid den av en mann. De to andre var dumme nok til å tro det, og så gikk de ombord alle tre og kastet loss, strakte seil og satte utover med Finn ved roret. Og naturligvis – Finn som alltid gikk og skrøt av at han var så svinaktig god til å seile – han kullseilte sjekta midt i Busundet! Der lå de og plaska til de fikk kavd seg opp på Buholmen. Sjøen gikk svær, og de hadde nok snart vært skylt ned av holmen og ut igjen, om ikke Tobias Sodeland og en annen mann hadde kommet settende ut for å hjelpe dem. Sjekta var nemlig Tobias Sodelands, og han hadde sett herr Finn og følget hans seile utover. . . Tobias hadde seilt dem rundt Byneset og helt hjem til kaia hos Preuss. Nå lå de alle tre, både Peter og Svend og Finn Svanøe, på det nærmeste halvdaue oppe hos amtmann Bugge. De hadde måttet bære dem opp. De hadde ikke tort bære dem opp til Preuss siden fru Preuss var sjuk. Og Johanna Bugge hadde sjøl fortalt det til Mariken Kleve, og Mariken hade sagt det til Sofie Haasted at Finn Svanøe hadde båret seg som en gærning for å slippe å bli brakt hjem til fru Bergfeldt med det samme.
– – –
De sto der i lyktelyset alle guttene og hørte etter
