med nevene i bukselommene – helt høytidelige. Ingen av dem likte den ekle måten Simon fortalte det på. For dette hadde jo gjeldt livet simpelthen! Liddelig uvørent da gett – sette ut i selve Busundet, så sterk som han var i dag og rett inn fra havet!
– Jo da! Nå ligger’n der, sjøhelten, med varme omslag – i senga til amtmanninne Bugge!
– Å, du kan nå bare være glad til at du ikke var med du, Simon! For du hadde nå liggi på bonn nå du da!
– Svend Bidevind kan forresten heller ikke svømme.
– Han er jamen seig Bidevinden – han karte seg da i land likevel!
– Men at de idiotene ble med ut – med den gærningen Finn Svanøe.
– Han er uvøren gett!
– En fæl røver er det!
– Finn ja! Huff –!
Og gutteflokken skiltes og gikk hjem i behagelig forvissning om at ingen av dem hadde vært med på å stjele sjekta til Tobias Sodeland – og kullseile i åpne Busundet sammen med den gærningen Finn Svanøe!
Inne på det innerste kontoret hos amtmann Bugge satt amtmannen og konsul Preuss sammen med Tobias Sodeland
Foran Tobias Sodeland sto det et halvtømt toddyglass. Mens han fortalte, tygget og bet han fryktelig i en av amtmannens sigarer. Nå var han snart ferdig, og han sluttet med det han hadde begynt med og dessuten gjentatt så ofte som mulig under fortellingen:
– Det hadde ikkje vore mange minutan, så hadde de vore klar alle tre! Hadde eg kome nokre minutan
