verdensdelen, der han ikke rådde over de andre og der han ikke gjorde hva han ville. – For øvrig heller ikke hva han skulle! <div class="divider"» *</div»
Da Peter Preuss neste dag gikk fra skolen, møtte han far som kom fra kontoret. Og da far og Peter kom til hjørnet til Moe, kom gamle Bratsberg rett mot dem. Far hilste på Bratsberg og Bratsberg på far. Og så ble de i følge alle tre. Far og Bratsberg gikk og snakket sammen. Peter gikk beskjedent ved siden av dem med bøkene under armen og øynene stivt festet på brusteinene. Det var så rart å gå sånn fredelig ved siden av gamle Bratsberg. Han skulle bare visst!
Så dasket tollkontrolløren Peter gemyttlig over leggene med den gullknappede:
– Nå, min unge herre, hvordan går det med skolen om dagen – klatrer man ufortrødent oppover kunnskapens tre?
Peter svarte bare med en passende beskjeden liten latter. Men far tok til orde.
– Å, noen bokhelt blir det ikke av min kjære Peter! Det er ganske umulig å få ham til å begripe verdien og betydningen av boklige kunnskaper. Det eneste han interesserer seg for er indianerromaner. Og så – og det er jo tross alt atskillig bedre – alle slags oppdagelsesreiser. Når det ikke nettopp gjelder den edle ballsporten, henger han over – Nordenskiöld og Stanley. . .
– Så –? sa gamle Bratsberg og så på Peter med en viss interesse.
– Nå – foreløpig hadde jeg nå heller sett at det var tysk grammatikk f. eks.
– Jaså, så du interesserer deg for de store oppdagere! Jaja, jaja. Det er ikke det verste – –
