Side:Leo Tolstoi.djvu/135

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
117

middel til at overføre sindsbevægelser til andre og derved laane menneskene drivkraft til handling, da er det samfundsreformatoren og menneskevennen, som har ordet.

Tolstois bok er ikke en fuldstændig tilfredsstillende besvarelse av spørsmaalet: „Hvad er kunst?“ Men den indeholder en ypperlig besvarelse av det spørsmaal, som særlig har fængslet den store digterhøvding: Hvad er den kunst, som vi nu har mest bruk for? Og hvad hjælp kan kunsten yde os til at fornye menneskenes liv?

Den eneste kunst, som i tiden efter 1881 interesserte Tolstoi, var en ny religiøs kunst. Al anden nutidskunst bedømmer han overmaade strengt og for en stor del uretfærdig, selv om der er mange blinkende og gjennemborende sandhets-lyn blandt hans strenge domme over nutidens overklasse- og nydelseskunst. Hans lille skrift om Shakespeare er dog alt i alt et av hans svakeste arbeider. Svakt især ved mangelen paa evne til at se Shakespeare i historisk perspektiv.

At Tolstoi, som en anden av det nittende aarhundredes allerstørste kunstlærere, englænderen John Ruskin, vil ha kunsten til at slutte forbund med nutidens høieste, mest videnskabelig oplyste religiøse trang, er ganske visst et naturlig ønske, som mange av det forløpne aarhundredes største kunstnere har delt. Tolstois ensidighet ligger ikke heri, at han vil ha kunsten til at arbeide broderlig sammen med videnskap og sand religiøsitet. Han har efter mit skjøn ret i, at nutidens kunst har utviklet sig mindre naturlig ved at isolere sig og skille lag med den religiøse trang. Men han indsnevrer dog sit syn paa kunsten, naar han alene retter opmerksomheten paa dens evne til at levere drivkraft til reformarbeidet.

I sit utsyn baade over videnskap og kunst er det, som om han staar tilrors ved et skib, som det er ham et livsspørsmaal at faa varpet opover floden mot alle egoismens og de urgamle lasters strømdrag. Lykkes det ham ikke at faa den gamle skute med alle de kjære liv til at gaa opover, er han overbevist om, at den vil drages ned i fossedypets avgrund. Fra den mands synspunkt, som staar tilrors paa