Side:Lange - De norske Klostres Historie i Middelalderen (2nd ed.).djvu/454

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
446
Fjerde Afsnit. Oslo.


Iøvrigt nævnes dette Kloster sjelden. I 1392 var Biskop Øystein og Lagmand Harald i Barfodbrødrenes Kloster for at høre Provstens ved Mariækirken Hr. Arne Sigurdssøns Beviser for hans Ret til Brandsgaard i Oslo. I 1436 og 1460 holdtes Provindsialkapitler her. Ved det sidste Aar siges dette ikke udtrykkeligt, men da Ministeren Broder Johannes 29de Juni d. A. i dette Kloster optog et Ægtepar i Ordenens Broderskab, er det rimeligt, at et Provindsialmøde har foranlediget hans Ophold her. I 1453 kjøbte dets Gardian Gaarden Bøle i Aker af den udvalgte Biskop Gunnar Holt for 40 lette Gylden, som denne medtog til sin Romerreise, en Handel, der fremdeles viser, at Franciskus’s Regel blev mildt fortolket i Norge. I 1482 var Thorer Minoritternes Gardian i Oslo, og udstedte da Broderskabsbrev for Mand og Kone[1].

Den sidste Efterretning om dette Kloster før dets Undergang er af 1513, da Broder Haakon Haavardssøn, Custos, og Halvard Erikssøn, Gardian for Minoritterne i Oslo, tilligemed Prædikebrødrenes Prior 19de August udstedte Afskrifter af de i Kjøbenhavn nys forsamlede norske og danske Biskoppers Afladsbreve af 25de Juli for Oslo Stifts Kirker, af hvilke Hofvin Kirkes er bevaret. Naar og hvorledes Klostret ophævedes, vides ikke med Bestemthed. Ved Brev af 21de Novbr. 1538 overdrog Christian III Graabrødre Kirke og Kloster til Oslo Borgere til et Hospital, hvortil man skulde lægge Renten af „det andet Hospital i Oslo (St. Laurentii?) til de Syges Ophold“[2], og Oslo, eller nu Christiania, nyder fremdeles godt heraf, da Oslo Hospitals Bygning tildeels er en Levning af det forrige Minoritterkloster, medens Kirken (Oslo Sognekirke) er nybygget efter Ildebranden 1793, ligesom Hospitalets Jordegods for den største Deel har tilhørt Klostret, hvis velgjørende Virkninger saaledes fremdeles vedvare.


§ 9. St. Olafs Kloster i Tønsberg.

Ovenfor S. 34 er det viist, at der kunde synes til forskjellige Tider

    angreben, lader det til at Munkene selv have givet Anledning til Voldsomheden ved f. Ex. at tage en Forbryder i Beskyttelse.

  1. Dipl. Arn. Magn. fasc. 77. No. 21. Script. Rer. Dan. V. 519. Øyst. Reg. fol. 113. b. To Oldbreve hos Jon Harildstad i Fron.
  2. Uldallske Manuskr. paa kgl. Bibl. i Kbhvn No. 376 4to vol. IV. 4. Norske Registranter i Afskr. I. 257. 366.