Side:Lange - De norske Klostres Historie i Middelalderen (2nd ed.).djvu/380

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
372
Tredie Afsnit. Bergen.

heim, som 24de August 1310 gjorde sit Testamente med Gaver til Kirkerne i Ulvik, Eidfjord og Opedal, medens nogen Kirke eller Kloster paa selve Spaanheim ikke omtales[1]. At et Kloster efter denne Tid skulde være stiftet her, er lidet rimeligt, da Klosterstiftelsernes Tid da var forbi. Er Spaanheim i senere Tider kommen i noget Klosters Eie, maa det nærmest være Nonneseter i Bergen, siden Sagnet netop gjør det til et Nonnekloster. Snarere har det dog været et Hospits mellem Voss og Hardanger.

3. Kannikeberg i Vikøers Sogn i Hardanger er en liden Gaardpart ved Bunden af Fixesund, hvorfra en Fjeldvei gaar over til Voss. Schnabel beretter[2], at her ifølge Sagnet har været et Munkekloster, og at Levninger af en gammel Muurbygning i hans Tid fandtes der. Men at et virkeligt Kloster har været her, er der vist ingen Grund til at antage; muligt har her været et Hospits, men da Gaarden har været og er beneficeret Kapellanen ved Bergens Domkirke, ligger heri uden Tvivl tilstrækkelig Forklaring baade af Navnet og Sagnet.

4. Opedals (Aupudals) Kloster i Ullensvang i Hardanger Et kort Stykke fra Ullensvangs Kirke ligger Gaarden Opedal, saakaldet efter Ope-Elven, som gjennem Opefossen ovenfor Gaarden styrter fra Høifjeldet ned i den trange Tverdal. Denne Gaard danner en af de største Bondebyer i Norge med 34 Opsiddere, og her var i Middelalderen en Kirke, hvortil Thorgeir af Spaanheim i 1310 gav en Mark brændt. Her lægger Sagnet et Kloster, ligesom man endnu paa en af Gaardene, Munkegaarden[3], paaviser en Steenkjælder med hugne Hjørner, samt en „Munkekilde“. Schnabel[4] meddeler et Brev af 1551, hvori en Gaard nævnes „hos Opedals Kloster“, af hvilket det i det Mindste er vist, at man strax efter Reformationen i daglig Tale benævnte Stedet saaledes. Det kan heller ikke være Tvivl om, at der paa Opedal har været en Stiftelse, der kan retfærdiggjøre Navnet og Sagnet, ligesom en Kirkes Anlæg lige tæt ved Sognekirken paa Ullensvang styrker Formodningen. Men da Gaarden Opedal i umindelige Tider[5] har tilhørt Lysekloster, og intet Kloster her omtales i nogen skriftlig Efter-

  1. Dipl. Arn. Magn. fasc. 30. No. 25.
  2. Hardangers Beskrivelse S. 49.
  3. Neumann i Budstikken VII. 391.
  4. Hardangers Beskrivelse S. 44 samt Bilag C.
  5. Man kjender vel ikke Lyseklosters Gods fra den katholske Tid, men da dette heelt