men under trykket fra dette fremmede folks ars poetica. Saa den bundne form endog fremdeles her nordpaa lider under det skjæbnesvangre feilgrep og man den dag idag sitter og «skanderer» paa antik vis, og mangler egen prosodi. Reiste det sig saa for sidste gang: Med den saakaldte «sturm um drang» i slutten av 18. aarhundrede satte revolten uklar ind med hele den opdæmmede styrke, for at fri sig for trykket og tvangstrøien, slik som Goethe har fundet uttryk for det i de første utkast til Faust 1. del. Man var besat av tørst efter endelig engang at finde sig selv – det er reisningens indre væsen. Og særlig fik denne rus bestemtere litterært indhold ved Herder, som i 1778 gjennem arbeider i folkedigtning – Stimmen der Völker in Liedern – omsider skuflet seklers skarn tilside og paany anviste veien tilbake til middelalderen og stammens egen røst, hvor følelseslivet var det sterkeste. – «Romantikken» er i sit ophav i slegt med barokken: den er paa selvsamme vis opposition mot alt, som ratio heter, ogsaa mot de klassiske kunstregler og kunstmotiver; der er likhet i retningernes forhold til musikken, i sansen for natur og landskap o.s.v.; og som barokken søkte romantikken at knytte forbindelsen med
