Side:Jens Zetlitz - en norsk Höst.djvu/48

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

(Förstegrödens Drik at qvæge sig)
”Min gode Grande! Tönden har en Datter
”Og Stöbet Söster har; Gud signe dig!
 ”Vi Bönder her i Norge Folk dog ere;
”Thi er du driftig som det bör en Mand
”Og ærlig som det bör en Normand være,
”Saa er du æret i din ringe Stand.
”Du krydser ey for Fogd og ey for Skriver
”Og ikke for Captainen (Herre Gud
”Et halv Snees Aar indbundne Haar ey driver
”En rigtig Gut fra Födebygden ud)
”Og nu Soldaten ey behöver længer
”At spörge Obersten, om han maae faae
”Det, hvortil selve Generalen trænger,
”En vakker Kielling og velskabte Smaa;
”Nu maatte jeg omsoust med Möye lede
”Om Klages Grund — og troe, han lever ey
”Den Mand, som jeg for Alvor vilde bede:
Gaae du min Stie, levn mig din brede Vey.
”Jeg ingen Mand misunder, Kongen ikke,
”Hans Gaard er större, det er ogsaa Alt,
”Men ikke tryggere end min, og ikke
”Saa let indlöst, om den fra Ætten faldt.