finne Hole som Stainen skulde gaane aat, men han fann de ’ki. Han gret aa han laitte aa tenkte, at Jamfrjuga endaa hadde narra han, men daa Sole kom ne i Fjelle som ho hadde sagt, daa fann han Hole, aa de va skile maate ette Staine. So sleppte han Stainen ne igjøno Hole som ho hadde be’e han, aa derme sprakk Berge sundt, aa daa søto alla desse tryaa Systadn der oskadda allasamna aa vorto oversle fegna. Den yngste sto upp aa tok han i Hønde aa takka hono me bli’e Ord for han hadde lydt de ho hadde sagt ve han. „No e de ingin Ting att i Vege før, at du kann faa me te Kono“, sa’e ho, „ aa no arve me tryaa all’e den Medelen, som finnst her i Berge, aa no ska e fylgje me de, nær du vil. Dai samraadde se um de, at Systadn hennar skulde fylgje me te Far hass, „før e er viss’e paa de“, sa’e Guten, „at era ’ki Brødn mine gifte, ette e raiste, so taka dai kor si taa Systo dino, ette so rika, som dai no era; aa daa faatt eldste Bror min eldste Syste di aa melyngste Bror min faatt melyngste Syste di, aa daa kunna me bu tett ihopp øllesømne“.
So raiste dai te Far hass baade han aa desse tryaa Systadn. Daa han fortelde Far sino alla sina Færo koss de hadde gjenge me hono ifraa dai Ti’enn han raiste haimate, so vart no den gamle Kallen baade gla’e og forundra, aa Brødn hass likeso. Dai vorto sams um, at Brødn hass toko kor si taa Systo hennar, aa Gamallen vilde hava de so, at ølle try Pare skulde hava Bryllaup paa ain Dag. I dai Døgo va de stødt Vis, at dai som gifte se heldo Bryllaup i fire fjurten Daga; men ette de no va try Bryllaup paa ain Dag, so vilde Gamallen, at de
