fysst inn aa si’a hine, aa daa fønno dai, at Kjærasten hass laag dau’e paa Golve. No vart de ille Laat aa paa hono allehelst, aa hine tvo vorto ogso sorgfulle, aa dai tenkte de alle, at de hadde vore ain Skarv der aa anten slegi ho elle stønge ho ihel. Riddar Veivan tok ho daa aa lyfte ho upp i Fange sitt aa laitte allestane; Um han skulde sjaa Blo ell noko Merke te, at ho va drepi me Slag ell Styng, men inki saago dai taa slikt. Paa Slutnan vart han vare, at ho hadde are Sko ell dai ho hadde fyrr, aa at dai Skodn støndo attaat henne; han raiv taa henne dai Skodn ho hadde paa se, aa trast vart ho levande atte. Daa fortelde ho koss ho hadde faatt Skodn, aa ko Gjenta hadde sagt som kom me dai. So stellte dai se te Kvelds aa la’ e se. Um Morgonen løto desse tryaa te Skogs atte.
Gjenta som hadde vore der me Skono fortelde Mor hennar, at ho saag, at ho doyde trast ho hadde paa se Skodn. No vart hona stygge Trølle fegji, pynta se aa gjekk te Spegille aa spurde, um de nokor fannst, som va so snille som ho? Men Spegillen svara de sama, „Døtte di i Bjødnahi’e e manga Gønge snillare ell du“. Daa vart ho sinna att aa tok aa dengde Gjenta, som, hadde vore sta me Skono, aa sa’e, du ha løge me full’e. So gjorde ho i Vegen ai onnor Gjente me ain Silkiserk, som Døtte hennar skulde ha paa se. Gjenta kom te Jamfrjugunn aa fann ho aisemal aa sa’e de: „e skulde gaa hit te de ifraa Mor dinne me ain Silkiserk, som du skulde ha paa de trast; ho vil inki, at du ska gaa me ain Serk ra’e, men du skulde ha paa de denne, me’a du skulde faa vaska hin“. Den Serken hadde sama Gjerde
