ai Barhytte. Ho let upp ai Dør paa Hyttunn, aa daa kom ho inn i ai fin’e Stogo, som va maala baade Tak aa Veggi. Der va ain Pais aa i Paise sto ai Gryte me Mat i, aa der va ait fint Bord, aa paa Borde laag de tryaa Sylvskjaie, tryaa Talerka aa tryaa Kniva, aa so sto der try Fat. Likeso va der tryaa Sængi ovapaa in’an aa tryaa Stola aa sumt anna. No tenkte Gjenta ve se sjøl: her e no visst ai Morarhytte; de hadde vore bære e hadde doytt i Skoge, ell e ska doy her, men no aar e vaage te aa vera likevæl, for de e myrkt so e ser inki aa gaa nokorstane. Hona totte daa Maten som va i Grytunn aa auste upp i dai Fate, som støndo der, aa la’e Skjai’e Kniva aa Talerka te rettis. Men no visste ho inki, kor ho skulde gjera taa se sjøl. Ho tenkte daa: e faar leggje me unde ne’ste Sænge paa Golve, der finne dai me inki so braadt, aa so faar e daa hoyre, ko dai segja, nær dai koma inn. Ho gjorde so, la’e se unde Sænge aa la’e Rokken aa Snelda aa Hespetree hjaa se. Trast ho hadde lagt se, kom de inn tryaa Bjødna, aa ette kort som kom inn so kasta dai Bjødnahamen taa se burt i ai Ron, aa daa vart de tryaa fine Kara taa dai. Dai toko te aa undrast, daa dai saago, at de va so fint inne hjaa dai, men endaa mair forundra vorto dai, daa dai fønno Maten so fint telaga i kor sitt Fat aat dai aa alle Ting te rettis lagde. So sette dai se te aa eta. „Kunna me no berre veta, kem som ha vore her aa stelt so snillt aat uss“, sa’e den aine, „so vait e rett inki ko godt e vilde gjera dai“. „Men kann hende“, sa’e ain a’n taa dai, „at de e ængon som ha uppedaga uss aa som vil fange uss aa berre ha stellt detta so fint te før
