Side:J. E. Nielsen - Gamla segner fraa Valdres.djvu/51

47

De e ’ki fritt anna dai sjaa Haugafolk her enno. Før ai fem seks Aar si’a va de ai Kjering som aitte Berit Tune, ai stø’e truverdig’e Kjering, som alder for me noko Vas. Ho raiste paa Stølen ain Dag me ain Oyk me Klyv paa. Aa so fylgde de henne ai Husmannskjering aitte Guri, som budde paa ain Plass unde Tune aa so ain Gut som ’ki daa va væl vaksin som aitte Vilhjølm. Daa dai komo upp i Stølsvegen ovum Øvre-valøa, møtte dai ait Kvendfolk, som hadde svart’e Døs me grønt Overliv paa, aa Overlive va kvaara me noko brai’a strinda Su’e paa Lag. Ho va berrhovda, aa ho hadde langt vænt Haar. No gjekk ho Guri fere Klyvoyke aa ho Berit aa han Vilhjølm dai gjengo ette. Men hona som gjekk fere saag inki ai Grand, men desse tvau som gjengo ette, dai saago ho, aa dai helsa te henne, men ho svara dai ’ki a’lais ell dai saago, at ho rørde paa Lepadn. Daa ho va komi um dai, saago dai ho ’ki mair. Daa sa’e ho Berit ve ho Guri: „kem va de me møtte her?“ „E saag inki nokor e“, sa’e ho. Daa skynte dai, at de va Haugakvendfolk.