burt paa sama Haugen aa sa’e: „ette e fekk so myki Fisk, so vil e gjeva dikka denne Bukken me, so kann de hende, at e faar Lov aa fiske me’a e er paa Støle“. Bukken vart no burte trast, maa veta, aa Mannen fekk so omogele myki Fisk i Tjædne den Sumaren. Men aatte Daga fyrr dai vilde buføre der ifraa, kom de ai stor’e brondutt’e aa kollutt’e Kyr paa Stølen daires, aa ho vilde endele inn i Sele før aa faa mjølka se, ette so Kjeringe skynte. Hona hugsa ’ki ette di so braadt, aa jaga Kyre fraa se manga Gønge, aa tenkte de hadde vore ai fremand Kyr, men paa Slutnan sto de ait Kvendfolk hjaa henne, aa ho sa’e de: „du ska ’ki jaga ifraa de denna Kyre; denna vilja me gjeva dikka atte for Gjaite aa Gjeldbukken, de gøvo uss. Aa denna Kyre maa de inki selja, aa alle dai Kalva de faa unda henne maa de seta paa aa held inki selja taa dai; før so lengi de hava taa desse Krøtørslage, sko de hava go’e Lykke; men selja de taa dai, daa sko de ogso sjaa, at de e Slut me Krøtørlykkunn dikka“. Daa ho hadde sagt de, vart ho burte. Kjeringe tok inn Kyre aa mjølka ho, men slik Mjølkekyr hadde ho alder hatt. Hona sa’e daa Manne sino koss ho hadde faatt denna Kyre, aa dai hadde ho i lang’e Ti aa føngo manga gilda Kyr unda henne attme. Daa ho vart gamall’e, so slagta dai ho, men dai hadde likevæl go’e Lykke taa dai, som dai hadde att. Men si’a ai Gong hadde dai kome te selt ait Krøtør, anten de va Kyr ell Ukse taa di Buslage, aa ifraa dai Ti’enn hadde dai Folke ingi Krøterlykke mair.
