tydningen af Ordene „Høsten efter“ er her ikke „samme Høst“, men „næste Høst“, og denne Tidsangivelse har ikke oprindelig knyttet sig til Kroningen, men til det Tidspunkt, da Valdemar modtog Erlings afvisende Svar og i den Anledning erklærede ham for „Edsbryder“. Thi som strax skal vises, indløb dette Svar til Valdemar først langt ud i Oktober Maaned og „Høsten efter“ bliver da „den følgende Høst“ (altsaa 1164). Dette fremgaar da ogsaa sikkert nok som Sagaens egentlige Mening af dens Fortsættelse af Beretningen i Kap. 271–72. Ifølge Kap. 272 tilbringer nemlig Erling Skakke Vinteren efter den Høst, da Valdemars Udsendinge indfinder sig i Throndhjem, selv i Bergen. Men da han ifølge Sagaens ovenfor drøftede Kap. 264–66 tilbragte Vinteren 1162–63 i og ved Tønsberg og Vinteren 1163–64 i og ved Konghelle, kan Sagaen med den Vinter, den derpaa lader ham opholde sig i Bergen, alene sigte til Vinteren 1164–65, hvilket forsaavidt da ogsaa stemmer med Snorres (og Munchs) Tidsregning.
Nærmere Rede paa de hidhørende Omstændigheder
Vægring ved at hylde Kong Valdemar og „tvískipta Noregi“): „Erlingr veitti þau antsvör at lyktum, at alt landsfólk reis á móti ok neitaði at ganga undir Danakonung; bauð hánum sína vináttu ok fégjafar, en kvazk eigi mega ráða vid landsfólkinu at skipta hánum af landinu. En er Danakonungr spurði þat, þá líkaði hánum illa, ok galt fyrir fjándskap, ok kallaði Erlings menn ok sun hans eiðrofa“ (her maa forøvrigt øiensynlig oprindelig have staaet „Erling ok menn hans ok sun hans“).
Kap. 269 (i sin Helhed): „Vigsla Magnúss konungs var gör, ok var han þá 7 vetra gamall. Valdimarr Danakonungr var nú mikill úvinr Erlings, fyrir því at hann hafði svarit lagaeið ok þó öllu þeirra sáttmáli brugðit.“
Kap. 270 (Begyndelsen): „Um haustit eptir ok þó öndverðan vetrinn kómu til Þrándheims menn Danakonungs með brefum ..“.
