Side:Historisk Tidsskrift (Norway), femte rekke, femte bind (1924).djvu/305

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
299
SMÅSTYKKER

Munthe), tiltrots for alt hvad der senere var blit skrevet om emnet.

Sisstnevnte sted står der:

Ingegerd Erlendsdatters far var Erlend Eindridessøn (Losne, Sogn) – og hendes mor var fru Gudrun, måske den samme som var gift med hr. Einar Fluga og i så fall en datter av Håkon Bolt!

Det synes at ha foranlediget Y. Nielsens forsiktighet, mens Daae forvansker dette helt, og ingen av disse forfattere er ialfall opmerksom på samme verk, IV, side 563, hvor den samme forf. (G. Munthe) skriver:

Fru Gro hadde to søstre: Agnes .... etc. og Ingeborg, hvis ene datter Gudrun var gift med Erlend Eindridessøn.

Munthe motsier sig altså selv i samme binn av samme verk, – og desuagtet går den sisste av hans anførsler igjen hos P. A. Munch, da denne i Annaler f. nord. Oldkynd. (1846) trykker av det store skiftebrev av 1490 39 (første gang det utgis).

Side 93, anm. 5 sier Munch her: »Denne Gudrun er datter av Alv Haraldssøns tredje datter Ingeborg«.

Smlgn. også annensteds i de nevnte samlinger (III, s. 343, III, s. 605 note 2, og III, s. 607). Sisstnevnte sted står: »Slektbøkene anfører endnu en tredje datter av dette ekteskap ved navn Ingeborg«, – motsat sted I: Fru Gudrun Håkonsdatter, Ogmund Berdarssøn Bolts sønnedatter, og sted II: Gudrun, datter av Håkon Bolt og Einar Flugas annen hustru.

Som man ser, er forvirringen aldeles grenseløs.

Det første som jeg da bar måttet søke konstateret er, om kilderne noensinne uttrykkelig, sier at der var en Gudrun, søster av Agnes og Gro Haraldsdøttre. Og det er det som ikke er tilfellet.

Det annet gjallt at finne noe diplom, som angir en Ingeborg, med hvem al denne forvexling kan ha været mulig. Og det har været let!

Dipl. Norv. I, nr, 621, nevner 1409 en søster av Katarina Jonsdatter og Sigurd Jonssøn, – jomfru Ingeborg. Det er denne, som Munthe synes at ha tæften av, uten at ha greiet forhollet. Lange setter hende uttrykkelig inn i sin tavle (side 73 – l. c. ovfr. »u. børn«), men desuagtet fører