Side:Historisk Tidsskrift (Norway), Anden Række, sjette Bind (1888).djvu/289

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
286
N. NICOLAYSEN.

oversættelse „Goban laid hold of it by both post and ridge, so that he turned the duirtheach upside down, and not a plank of it started from its place, nor did a joint of any of the boards move from the other.“[1] Hertil føier Petrie[2] et irsk vers, hvori den hellige Tighernach beder sin moder om „at hjelpe til og ei være sen med at kløve tømmer med tømmermanden“ for bygningen af en duirtheach. Ihvorvel der nu ved disse træbygninger ikke anføres noget om plankernes indfalsning i hverandre, eller om sviller og stavlægjer, maa dog dette vistnok antages at have været anvendt, og som bestyrkelse paa de omtalte poster eller hjørnestolper kan ogsaa nævnes et andet sted. Det berettes saaledes, at da Ørlyg Hrapssøn i slutningen af det 9de hundredaar drog til Island fra Sudurøerne, hvor han havde været opfostret hos biskop Patrik, medgav denne ham blandt andet kirketømmer og viet jord, som han skulde lægge under den kirkes „hjørnestav“, som han blev paalagt at bygge og hellige til St. Columba, hvilket ogsaa skede.[3]

Hvad formen af de irske trækirker angaar, nævnes der intet om svalgang og heller ikke noget andet, som kunde vise deres udseende, men rimeligvis har de lignet stenkirkerne. Disse var ifølge Petrie af liden udstrækning, sjelden over 80 fod lang, sedvanlig ikke mere end 60 fod. De mindste havde form af en aflang firkant, de større tillige et smalere og kortere kvadratisk kor, men uden halvrundt udspring eller apsis. De var uden Anf. st. s. 348.

  1. Anf. st. s. 348 Det maa vel være paa grund heraf, at Otte i sin archäol. Wörterb., 2det oplag, s. 433, gjengiver det omtalte ord, som han dog skriver dairtheach, med „Stawkirche“.
  2. Sammest. 349.
  3. Landnáma I, 12, Kjalnes. sag. kap. 1.