Side:Guldaaren (1912).djvu/138

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

hvad gjør de moderne samfundsmonomaner? De organiserer trældommen. Tidens tyranner er organisationen. Og vet De, hvad den bevirker? Jo, den sløver sindene, den knækker de svake, og den hidser de sterke, de bedste blandt os, til en reaktion, som vender front mot samfundet . . . Vor bedste ungdom gaar tilgrunde, . . . den hidsigste ekspansionslyst faar utbrudd paa omraader, som ligger utenfor nettene . . . eller langt borte i eventyret . . . Ja, trangen til at hevde sig selv kan drive den klokeste ungdom ind i den vildeste forbrydelse eller i vanvid . . . Denne selvhevdelse kan en dag bli en sygdom blandt vore unge mænd . . . De er jo læge. Har man ikke en sygdom, som herjer især blandt unge, høitstræbende ynglinge: »dementia præcox«? . . . Mon ikke denne sindslidelse er et produkt av den moderne samfundsorden — naturens egen, automatiske reaktion mot den vold, som samfundet øver paa vor frie tanke . . . Der er ingen flugt over livet mer. Ingen spænding . . . og fremfor alt ingen fantasi. Vi proppes av den sletteste virkelighet . . . Se paa vor literatur: den er en andedamsidyl.

—Er dette ikke en overdrivelse?

—Jo, selvfølgelig. Men nu skal man ikke ha lov til at overdrive engang, uten at en eller anden organisert nivelleringskomite kapper hodet av en . . . Ja, selv russen skal nu knegtes og politiforvaltes, fordi de er frække nok til at velte et par bænker i et offentlig anlæg . . . Vi har ikke humør til nogetsomhelst . . . ingen over-