Side:Garborg - Jesus, Messias.djvu/142

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


etter vaare Gjerningar; lat oss daa „reinse oss fraa all Ureinskap paa Kjøt og Ande og fullføre vaar Helging i Guds Age“ (2 Kor. 7:1); for lìver me etter Kjøte so skal me døy; men døyder me Líkamens Gjerningar ved Anden skal me lìva. I Brev etter Brev krev han gode Gjerningar (Rom 2: 6―11; 12: 9―21; 13: 8―10; 1 Kor. 3: 14, 15; 13: 4―7; 2 Kor. 5: 10; Gal. 5: 19―22 o. fl. St.); og det sritelege Livskrave samlar han i Ord som desse: „lat ikkje det vonde yvivinne deg, men yvivinn det vonde med det gode“; „bèr Byrdine for kvarandre, og uppfyll soleis Kristi Lov“. ―

― I Messiaslæra er Paulus Rabbinar, liksom Upphavsmannen til Johannesboki. Messias er „etter Kjøte“ av Davids Ætt (Rom. 1: 3; 9: 5); men etter Anden er han „det andre Menneskje“, „Herren fraa Himilen“ (1 Kor. 15: 47; Ef. 4: 8―10[1]). Han er utan Synd, men „i syndugt Kjøts Likning“ (Rom. 8: 3) hans rette Være er Anden (2 Kor. 3: 17); han er Hovude aat Kyrkja, og Kyrkja er Lìkamen hans (Rom. 12: 4,5 ; 1 Kor. 12: 12; Ef. 1: 22, 23). Og liksom alle Ting er „av Faderen“, soleis er alle Ting til „ved“ Kristus (1 Kor.

  1. Dei kristne er og „fyriaat kjende“ og „fyriaat kora til aa verte tilskipa etter Guds Sons Bilæte“ (Rom. 8: 29 o. Tilv.); Paulus er fleire Gongir inne paa den rabbinske Tanken um Fyri-Tilvære.