Side:Garborg - Burtkomne Faderen.djvu/66

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

Du er Lovi,
Livslovi,
den ubrigdelege,
i Gaar, i Dag,
i alle Ævur den same.
Du er ikkje mild,
du er ikkje harm;
du er det nakne Fjell,
kald, høg, bratt;
og du ser ikkje,
og høyrer ikkje;
og ditt Hjarta er Malm;
og der er Is um ditt Hovud.

Difor er eg dømd.
Og der er ikkje Raad.
Der er ingen aa ropa til,
og ingen som kann gjeva meg ei Hand,
naar Stundi kjem,
og Svartdjuve lèt upp sin Svelg
og gaper.

Og Rædsla ringar seg
um mitt sjuke Hjarta