Denne siden er godkjent
Vinden bryt, og Havskodde og Regndrìv piskar mot Glassi.
Men paa myrke Loft og under morkne Golv gneg det med Tonn og tassar med Labb; eg høyrer Sukking og Brest og døyd Smell, og kann kje skilja klaart millom Draum og Sanning.
Men naar eg ligg slik aaleine, og ingen vakjer, og Vanvit lurer, og Hjarta i Bringa flaksar av Angest som Fugl i Bur og vil ut, ut, men alt er stengt,
da sit det nede ved Sengjefoten ein kvit Mann; og det stend Rædsle av den kvite Mannen.
Eg veit kven det er, at det er min Vén og mi Von. Men naar han kjem meg so nære, geispar eg og vert stiv; og Kaldsveiten slær ut og legg seg yvi Hudi som Mygl.
