Hopp til innhold

Side:Garborg - Burtkomne Faderen.djvu/29

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent


«Du veit dette vonde som hende meg. Daa fekk eg sjaa, at eg ikkje var vaksen til aa vera Lærar for andre.

Og so hev eg lært noko. Det er ikkje me som skal tala for Folk. Live vaart skal tala. Dei skal kje høyra vaare fagre Ord; dei skal sjaa vaare gode Gjerningar. Daa lærer dei Takk og Tru og Glede.»

Han lo. «Altid skal me ut og preika for andre! Straks me hev lært noko, so skal me upp paa Stolar og Bord og forkynna det for andre! Men naar dei andre hev lært det, gjer kje dei det helder; for dei skal og ut og forkynna det for andre. So vert det Snakk alt. Nei; den som vil gjera noko godt no, han skal halda sin Munn og lata Gjerningar tala.»

Eg saag paa Bror min; eg hadde kje tenkt han hadde so mykje Vit. Men eg sagde:

«Korleis talar dine Gjerningar um