Stamtreets første vink om hvad der er i vente, er Kjøbenhavns berømte borgermester i 1658 og 60, Hans Nansen, født i Flensborg 1598, død 1667. Han er ikke bare stamtreets store pryd, men lyslevende gjenopstått i sin store ætling. Både i lynde og livsgang.
16 år gammel er han på sin farbrors skute oppe i Hvitehavet. Det var i de dager en virkelig eventyrferd, som kunde gi spenning nok, også til de hjemmeværende. Smått med karter, helst ingen, ikke stort likere med instrumenter; kanoner og huggerter var av de nødvendigste; to ganger blev de overfalt og plyndret av englendere. Vinteren i Kola nyttet gutten til å lære sig russisk, og da farbror næste sommer vendte baugen hjemover, fulgte Hans ikke med. Han vilde videre fare. Helt alene drog han avsted gjennem Russland, og havnet til slutt, i september, i Kjøbenhavn. En urolig, vitelysten og djerv gutt.
Bare 20 år gammel får han i opdrag av kong Kristian den fjerde å lede en pelsverksekspedisjon til egnene ved Petschora. Isen tvinger ham til nok en overvintring i Kola. Her får han bud fra russerzaren om han vil undersøke Hvitehavskysten. Først i Arkangelsk kommer han ombord i sin egen skute igjen.
I 18 somrer står han siden i islandsk kompanis tjeneste, derefter i 10 år som direktør for selskapet.
En født ledernatur, med en opdagers trang til å undersøke og iaktta, og gjøre optegnelser, og supplere disse med lesning.
Da han en dag gjennemleser sine «ekstrakter og registre», faller det ham inn at også andre kunde ha glede og utbytte av å lese dem, og så «dennem til tjeneste lod jeg denne korte ekstrakt komme paa tryk.» (i 1633).
