Side:Fridtjof Nansens Saga (1940), bd 1.djvu/12

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


Hans Nansens Compendium Cosmographicum inneholdt fysikk, geografi, kronologi, anvisninger til å ta høiden, tabeller for flo og fjære, kurstabeller, sol og stjerners deklinasjon, o. s. v. En såre nyttig opslagsbok, en ren folkebok blev den, med oplag på oplag, og den har gjort tjeneste helt ned til nyere tid. I et eksemplar i Nansen-familiens eie står på permen skrevet av en skipper som seilte efter den: Denne Bog er til stor Nytte for Sjøfarende. Ole Børgersen Aas. 1841.

Hans Nansen var en både videnskapelig og praktisk anlagt mann, og hadde på egen hånd tilegnet sig sine kunnskaper. Han behersket tysk, engelsk, russisk, hollandsk, svensk og islandsk; var en ypperlig taler og skribent. En fast karakter, uredd og myndig, en høvdingskikkelse, stor og kraftig, en vennesæl og trofast natur, og i godt lag den muntreste av de muntre.

40 år gammel får ishavsskipperen en større skute å styre, — Kjøbenhavns borgerskap. Han blir rådmann, siden en av dens 4 borgermestre, og dens første borgermester i de kritiske år da fedrelandets to be or not to be var knyttet til hovedstadens skjebne. Da svenskekongen Karl Gustav brøt forliket og gjorde landgang på Sjælland. Det kunde være det samme, mente han, enten danskenes konge het Karl eller Frederik.

Da hans hvitklædde stormtropper i februarnatten gikk løs mot Kjøbenhavn, møtte de en forvandlet by, med nye graver og nye voller, hvor den fryktede krigerkonge med en hær som hadde luktet krutt i minst 30 slag, slo pannen til blods forgjeves.

Hans Nansen er forsvarets sjel. På voll og i by. Ordner med alt, byens forsyning med mat og med våben, innkvartering av soldater og tusener av flyktninger, borgerne skal øves og føres, han forvandler en åpen, forsvarsløs, fortvilet by til en festning. Men dens hårdeste mur er den seiersvilje som fra den djerve borgermester gjennemstrømmer hele forsvaret, like fra kongeparet til guttene ved bekgrytene bak vollene.

Og siden under statsomveltningen er han igjen på skansen, som borgerskapets rådsnare og uredde leder i kampen for borgerskapets friheter og rettigheter overfor den overmektige adel. Han maktet å samle borgerstand og geistlighet og retter det avgjørende slag mot adelsveldet, da han den 8de oktober tilbyr kongen arveregjering.