Side:Fra det mørke Fastland.djvu/23

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Sommerdag; og tænk saa, naar man tager denne Vederstyggelighed og lægger paa Varmen... det maa blive omtrent som naar Lars Oftedal staar i Kordøren og afdækker sit Privatliv.

— Ja, nogen god Lugt er det just ikke, smite min Mand. — Men de tjener godt paa det, tilføjede han som causa sufficiens.

Det var nogle Engelskmænd, forklarede han mig, som laa her og kjøbte op brændt Tare; de brugte den i Glasfabrikerne. Aa ja, i andre Fabriker ogsaa; de skulde kunne gjøre noget af den, som kaldtes for Jod. Det var en hel Velsignelse for Jæderen dette; havde ikke Folk Taren nu, saa er det ikke godt at vide, hvor de skulde faa sig en Rettleids-Skilling ifra. For paa andre Kanter var her ikke det Slag at fortjene.

— Saa Jernbanen har ikke hjulpet noget videre, den da?

— Nei hvad skulde den kunne hjælpe? Folk maa ha Hester alligevel; og saa kan de jo ligesaa godt kjøre de Par Mjølsækkene til Byen med Hest nu som før, saa sparer de da Jernbanefragten.

— Ja det er sandt, — Tiden koster jo ikke noget her.

— Nei, Tid har en altid, — saa vidt.

— Der brydes da op lidt saan her og der nu — tror jeg?

— Aa ja. Der er en og anden, som sparker og graver lidegrand. Men det kan ikke bli noget større af; her er ingen Arbejdsfolk.