Side:Flyvefisken (1914).djvu/97

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Burns lo høit.

—Nu kjender jeg den gamle sang, sa han muntert. Jonas Fjeld er kommet til hægterne igjen. Er det kanonerne, som kildrer dit øre, gamle ven? Hvor ligger du?

—Ret frem, svarte Fjeld. Vi ligger i en haug alle tre. For alle eventualiteters skyld har jeg et grep om russerens hals. Jeg merker, at han begynder at orientere sig nu efter en ganske liten besvimelse. Men jeg antar, at han efterhaanden vænner sig til at ha respekt for min venstre haands kraft.

En rallende lyd akkompagnerte nordmandens truende ord.

—Forresten kan dere gjerne sparke ut nogen planker, saa vi kan faa bedre lys. Elektriciteten fungerer vel ikke mere. Og jeg liker ikke at bli prikket i siden av denne bombefabrikant.

Burns gik hen til væggen, la skulderen til og sprængte ut et par planker. Lyset strømmet nu ind og belyste en overordentlig dramatisk situation.

Fjeld laa like ved kanten av bassinet og holdt sig fast med den høire haand i resterne av gelænderet. Asev befandt sig paa ryg og forsøkte at puffe sin motstander ut i vandet. Men alle hans anstrengelser var forgjæves. Nordmandens kraftige fingre krummet sig om russerens hals og regulerte hans kraftforbruk paa den mest effektive maate. Etpar skridt fra dem sat Bergljot Bratt og saa forvildet omkring. Hendes oljeklær var ilde medfart i den korte kamp, og det lange, gule haar flammet over den forrevne frak.

Burns bøide sig over Asev, som tiltrods for at hans ansigt var blaat efter Fjelds haarde næver, like til